Denne er lagd en musiker som kaller seg MelodySheep. Han har mikset sammen opptak fra Carl Sagan's COSMOS tv-serie, samt andre dokumentarer, og han har lagd melodien selv. Du kan også ha gleda av å sjekke ut de andre videone han har laget.

Som de gamle mytenmakerene visste er vi barn av jorden, og av himmelen. I vår tid på denne planeten, har vi tatt med oss farlig evolusjonær baggasje -  vi tyr til aggresjon og ritualer, vi underkaster oss for ledere, er fiendlige mot det ukjente. Alt dette setter våre liv i fare. Vi har også en medfødt medfølelse for andre, kjærlighet til våre barn, samt et ønske om å lære av vår historie, og av vår erfaring. Vi har også en stor, ruvende og lidenskapelig intelligens - det klare verktøy for å sikkre vår framtid og lykke.

                                                               
Se på den der. Det er her, det er hjemmet vårt, det er oss. På den lever alle du kjenner, alle du har hørt om, og hvert menneske som noen gang har eksistert. Summen av vår glede og lidelse, tusenvis av trygge religioner, ideologier og økonomiske doktriner, hver jeger og gjeter, hver helt og feiging, hver skaper og ødelegger av sivilisasjon, hver konge og bonde, hvert unge kjærlighetspar, hver mor og far, håpefulle barn, oppfinner og oppdager, enhver spirituel lærer, hver korrupte politiker, hver "superstjerne", hver helgen og synder i vår art's historie, bodde der - på en liten blå flekk, svevende i en solstråle.

Jorden er en liten scene i en stor kosmisk arena. Tenk på alle de elevene med blod spilt av alle de generalene og keiserene, slik at de i herlighet og triumf, kunne bli de momentane herskerene over en brøkdel av et landeområde. Tenk på de endeløse grusomhetene påført av innbyggerne i ett hjørne av denne pikselen, på innbyggerne i ett annet hjørne, hvor ofte de har misforstått hverandre, og hvor ivrige de er til å drepe hverandre, hvor glødende deres hat har vært.

Vår narsissisme, vår forestilte kosmiske viktighet, den vrangforestillingen at vi har en privilegert posisjon i universet, blir utfordret av dette bildet. Vår planet er en ensom øy i det store og mørke kosmiske hav.

Det er ingenting som hinter til at hjelp vill komme fra andre steder, i det vidstrakte univers.
Jorden er den eneste planeten, som vi vet om, som har evnen til å skape liv. Det er ingen andre steder, i hvertfall i den nærmeste framtid, som vår art kan flykte til.
Besøke? Ja. Slå seg ned? Ikke ennå. Om du liker det eller ikke, så er Jorden hvor vi for øyeblikket må leve ut våre liv.
For meg, understreker denne bevisstheten  vårt ansvar for å være vennlige med hverandre, og å bevare og verne Jorden, det eneste hjemmet vi noen gang har hatt.